L-verb er ikke et egentlig grammatikkbegrep – for å si det sånn. Jeg hørte om det for første gang i Mjølnir-appen. Begrepet omfatter verb som begynner med “l” og som på en eller annen måte ligner på hverandre. Teamet bak Mjølnir-appen konkluderte med at det kanskje kunne være vanskelig å huske alle former og betydninger av disse verbene, og har derfor laget et helt kapittel dedikert til dem. Jeg har skrevet denne artikkelen som en oversikt over temaet.
1 Verb å la
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å la | lar | lot | har latt | la! |
Mening (fra NAOB): å tillate, å gi lov eller mulighet for, å foranledige. Nå du vil gi tillatelse eller ikke hindre noe, eller nå du lar noe skje uten å endre det.
Preposisjonsvarianter:
- 🇳🇴 å la være – 🏴 to leave smth. alone
- 🇳🇴 å la seg gjøre noe – 🏴 to let yourself do something, to be possible to do something
- misforståelsen lar seg lett forklare
- ordet lar seg vanskelig oversette
- vakten lot ingen slippe inn
- de lot folk snakke
- bare la henne holde på
- la noen få lov til noe
- la noen (stå, sitte og) vente
- vi lar pengene bli’ stående i sparebanken (fra Henrik Ibsens Gengangere (1881), side 33)
- la oss gå!
2 Verb å lage
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å lage | lager | laget | har laget | lag! |
Mening (fra NAOB): forme, danne, gjøre i stand, forberede.
- 🇳🇴 å lage til – 🏴 to prepare for smth.
- Markus laver sig til at ro hjem igjen → Markus lager seg til å ro hjem igjen (fra Gabriel Scotts Kilden (1918), side 26)
- ingen ting kan lenger skjule at det lager seg til i henne, at det sparker et lite liv innenfor kjolen (fra Britt Karin Larsens Himmelbjørnens skog (2010), side ubekjent)
- 🇳🇴 å lage seg – 🏴 to sort oneself out, to arrange oneself in a good way
- du skal nok få se det, at det vil lage sig bra’ for dig → du skal nok få se det, at det vil lage seg bra for deg (fra Henrik Ibsens Bygmester Solness (1892), side 90)
- lage bord, stolerlage hull i veggen
- lage vei
- lage mat
- lage pil og bue
- faren hennes kommer bare hjem fra sjøen en gang om året for å lage unge (fra Tove Nilsens Skyskraperengler (1982), side 21)
3 Verb å late
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å late | later | lot | har latt | lat! |
Mening (fra NAOB): gi inntrykk av (å være), men også slippe, gi fra seg, miste, innrømme, osv.
- 🇳🇴 å late som om – 🏴 to pretend
- Lat som om du kjenner ham!
- 🇳🇴 å late til – 🏴 to seem like
- Han later til å være flink.
- 🇳🇴 å late etter – 🏴 to leave/abandon
- Han lot etter seg en stor formue.
- jeg sover aldrig; jeg bare lader så → jeg sover aldri; jeg bare later så (fra Henrik Ibsens Gengangere (1881), side 141)
- Men her var det nok bedst at late som var en utenfor. → Men her var det nok best å late som om man var en utenforstående. (fra Kristian Elsters Av skyggernes slegt (1919), side 265)
4 Verb å le
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å le | ler | lo | har ledd | le! |
Mening (fra NAOB): uttrykke glede, munterhet ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige lyder.
Eksempler:
- jeg maa lee naar jeg tænker paa fru Lange → jeg må le når jeg tenker på fru Lange (fra Sophie Dedekams Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845, side 22)
- hans hår var hvidt, men han lo og sang (fra Henrik Ibsens Digte (1875), side 84)
- Dette må ikke bli noe man ler av.
5 Verb å legge
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å legge | legger | lag | har lagt | legg! |
Mening (fra NAOB): få til å ligge på underlag, få til å ligge i beholder e.l.[1], bre (horisontalt) ut som dekkende flate, plassere (horisontalt) mot et underlag, gjøre klar til å sove, hvile e.l., fortrinnsvis i liggende stilling, anbringe, plassere, stille i posisjon.
Eksempler:
- han la seg flatt på gulvet
- katten la seg utover bordet
- åkrene har lagt seg etter regnet
- legge dekken på en hest
- legge fliser
- legge seg til å sove
- legge hodet på skakke
- legge seg i bakhold
6 Verb å ligge
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å ligge | ligger | lå | har ligget | ligg! |
Mening (fra NAOB): befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, befinne seg, være.
Eksempler:
- Boka ligger på bordet.
- Stavanger ligger i vest.
- jeg ligger så dejligt i den bløde lyngen → jeg ligger så deilig i den myke lyngen (fra Henrik Ibsen Når vi døde vågner (1899), side 86)
- de lå på kne ved bekken (fra Ingvild H. Rishøis La stå (2015), side 75)
- hans hustru laa i voldsomste hodepine → hans hustru lå i voldsomste hodepine (fra Jonas Lies Trold. Ny Samling (1892), side 33)
- rod ikke så i kommoden; jeg ved, hvor al tingen ligger → ikke rot rundt i kommoden; jeg vet, hvor alle tingene ligger (fra Henrik Ibsens Vildanden (1884), side 220)
7 Verb å lyve
Konjugasjon:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Pres. perfektum | Imperativ |
| å lyve | lyver | løy | har løyet | lyv! |
Mening (fra NAOB): bevisst snakke usant, bevisst fordreie eller forvanske faktiske forhold, si løgner, være usann eller uriktig, gi en falsk forestilling eller et falskt inntrykk.
Eksempler:
- dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve (3 Mos 19,11)
- han klarte ikke å lyve for henne, klarte ikke å lyve folk rett opp i ansiktet (fra Geir Grothens Her, sa hun (2001), side ubekjent)
- hun hadde tenkt å lyve på seg svimmelhet og hodeverk (fra Line Baugstøs Brist (1994), side ubekjent)
1 e.l. → eller liknende